SLIK FÅR DU FLERE KVINNELIGE KILDER

En svensk robot avslører hver dag hvor mange kvinner norske medier intervjuer.

– Da de begynte å bruke roboten, gikk avisa Metro fra å ha 30 til 50 prosent kvinnelige kilder på bare én måned, sa utvikler Max Berggren i Dagens Nyheter på IAWRT Norges workshop på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i forrige uke. Via Skype fra Sverige fortalte han om nettroboten han har laget som teller kvinnelige kilder i både svenske og norske medier.

Resultatene legges hver dag ut på Twitter.

Der kan journalister og redaktører se hvilke aviser som er best på å gi plass til kvinner. Sjekk resultatet til roboten Likestillingbot her: 

Mange tror nok at det står bedre til enn det gjør.

Når det blir synlig for alle at en avis har få kvinnelige kilder, kan det føre til at journalister og redaktører gjør en ekstra innsats for å få opp kvinneandelen.

– Det kan bli en konkurranse i redaksjonen om å endre dette, sa Berggren.

Flest menn

Søkeroboten hans leser 16 norske aviser og plukker ut navn på kildene. Den sjekker automatisk navnene opp mot navneregisteret til Statistisk sentralbyrå og krysser av for om det er flest menn eller kvinner som heter det i Norge.

Deretter kommer dommen: Langt flere menn enn kvinner.Og slik har det vært i mange år. 

Bare tre av ti kilder i norske medier er kvinner. Det fortalte Kristin Skare Orgeret, professor ved HiOA og styremedlem i IAWRT Norge. Hun har skrevet boka «Etter beste kjønn» og la fram forskning som viser at kvinner langt oftere opptrer i rollen som case enn som eksperter. I tillegg nevner mediene alder og familiestatus fire ganger så ofte når de omtaler kvinner enn når kildene er menn.

Veslemøy Østrem i Aftenposten og Monica Hägglund Langen i NTB  kunne fortelle om like triste tall fra sine redaksjoner.

– I NTB snakker kvinner mest om kultur, kongehus og medier, og minst om krim og økonomi, sa Langen, som selv har hentet ut tallene i arbeidet med masteroppgaven sin. Det er første gang noen teller kvinnelige kilder i NTB.

Hva kan redaksjonen gjøre?

Selv om svenske Max Berggren har sett redaksjoner ta affære når skjevheten blir synlig, varer entusiasmen ofte bare i en kort periode.

Hva kan vi gjøre med det? Det diskuterte deltakerne på møtet i grupper.

Kristin Skare Orgeret mener vi fortsatt trenger en gul lapp på pulten der det står: Husk å ringe kvinner!

Fra gruppediskusjonene kom det flere tips: 

Skryt av dyktige kvinnelige kilder, både til kildene selv og til kolleger. Sørg for at ledelsen har et konkret mål om flere kvinner og følger opp. Lag egne lister over kvinnelige eksperter på ulike områder. 

Og kanskje du kan legge Likestillingsboten på forsiden av din nettavis? Da kan det bli vanskeligere å overse kvinnene.

Tekst/foto: Ida Kvittingen, styremedlem IAWRT Norge